Starter med god natt! Hehe, plutselig sent og jeg skal åpne på jobben i morgen. Jeg har i det minste komt meg til sengs. Jeg er ganske våken nå siden jeg ble slått ut av varmen i ettermiddag og sovnet på sofaen.. Drømte at det var september (når jeg skal til London), og at jeg klarte å ta flyet til London dagen før jeg og ei venninne egentlig skulle reise. Dro med meg kofferten inn til lobbyen på hotellet, og der satt det en stamkunde fra jobben. Vi lo og prata og syntes det var veldig merkelig at vi møttes der av alle steder utenfor lille Stryn. Og så våknet jeg igjen.

Sovnet på sofaen igjen kort tid etterpå siden jeg var så trøtt av varmen, og fjernt nok drømte jeg igjen at jeg skulle til London, men denne gangen var pappa, stemor, Peter og venninna mi med. Vi var skikkelig blakke hele gjengen og prøvde å spare penger til et show som skulle være noen dager senere, men så var vi skikkelig øl-tørste og jaktet på billig alkohol. Jeg fant en stor flaske baileys og tenkte at den kunne hele gjengen klare seg på i noen dager. Men så kostet den 800 norske kroner. Midt oppi det hele fortalte jeg gjengen den artige historien om at jeg hadde vært i London noen dager før og tilfeldig traff på en stamkunde fra jobben. Folka bare stirra rart på meg og sa «jammen Iris, du var da ikke i London for noen dager siden du?», og så kom jeg på at det med stamkunden bare var en drøm. Så altså, i en drøm skjønte jeg at en annen drøm bare var en drøm, men jeg skjønte ikke i denne drømmen at denne drømmen var en drøm? Haha jeg er så speeejsa. Men jeg tror at drømmer der og da er virkelige, fordi de oppleves som virkelig, og derfor må jo drømmer være virkelig bare i en annen slags dimensjon… Når vi dør så føles kanskje dette livet som en fjern drøm, akkurat som når vi våkner fra en drøm..? Og nå føles livet virkelig, fordi det er det som er her og nå.

Søte blomster som Tomine var så skjønn å gi meg etter bryllupet <3

Men nok om meg og psycholaif, over til verandalaif! To fridager er over, og dagene har jeg stortsett brukt på verandaen (bortsett fra når jeg slåkna på sofaen). Koser meg skikkelig her! Elsker å se på det grønne fjellet, elven som renner og fuglene som flyr forbi. Skulle ønske jeg var en fugl. Eller et menneske som kunne fly, haha.

Klokka ti i kveld tuslet jeg ned på jobben for å få frisk luft (ja det trengs, tenker du), og for å skrive handleliste mens jeg ventet på at Peter skulle bli ferdig på trening. Han glemte telefonen sin hjemme, så jeg satt på jobb og ventet på at han skulle kjøre forbi sånn at jeg kunne vinke. Kjørte forbi gjorde han, men så meg gjorde han ikke. Kvart på elleve spaserte jeg ned på kiwi for å storhandle, og regnet med at han kom til å ta et hint når jeg ikke var hjemme og jeg på forhånd sa at vi skulle handle etter trening. Kollega rådet meg til å ikke handle så masse, i tilfelle han ikke kom. Jeg storhandlet. Fire gode bæreposer som jeg begynte å bære hjemover. Kom meg vel 40 meter før jeg satte meg ned på en benk for å vente. Sendte han en melding på messenger i håp om at han gadd å sjekke PCen hjemme. Jeg begynte å planlegge hva jeg skulle si, hvor fjern han er som ikke skjønte at jeg var enten på jobb eller på Kiwi. Helt til jeg innså at det var jeg som var en idiot som tok med telefonen hans. Rett etter kom han kjørende, jeg gliste så godt jeg kunne og han lo. Han hadde brukt tre kvarter hjemme på å lete etter mobilen sin 😀