Long time no blogging! Sist jeg blogga var vel 10. april, og det er tiår i bloggverden hvor man gjerne kan blogge 2-3 ganger om dagen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg får til det i perioder. Hjernen min er lite kreativ for tiden, og hodet mitt sier at ingen bryr seg uansett. Og dét blir det lite skriving av!

I dag har jeg vært på jobb i maaaaange timer hvor jeg har skrapt gulv med sandpapir og malt skyvedøra. Ja, det tok visst ekstremt lang tid å male en skyvedør, haha! Den er ikke ferdig en gang, så i morgen er det fram med malekosten igjen. Da skal jeg være kjapp! Uten å få svart maling på vinduene..

Etter jobb i morgen skal vi ha kollegafest på Eid. Det gleder jeg meg veldig til. Ser frem til å dulle litt med utseendet, ta på brunkrem og slikt, haha. Har ikke orka å prøve en gang de siste to månedene. Vurderte nettopp å ta selvbruning for anledningen, men jeg er så kald i dag at jeg orker ikke å sprade rundt i trusa resten av kvelden. I stedet bleker jeg tennene. Som egentlig ikke funker. Jeg er på femte dagen med bleking og ser ikke forskjell, bare fordi Norge er så streng med alt mulig, så tannbleking her er ikke det samme som tannbleking i Sverige og USA for eksempel. Det er jeg egentlig veldig glad for. Norge gjør at jeg føler meg trygg og at jeg aldri trenger å bekymre meg for overdose på verken Battery eller tannbleking, hehe. Men så vil jeg egentlig bare ha hvite tenner. Har snart ikke emalje igjen og tennene mine har begynt å bli så gjennomsiktige at man kan se tunga.

Ellers har jeg sykt vondt i ryggen, men prøver å huske at andre har det verre enn meg, blant annet en jeg kjenner som til og med er operert på grunn av smerter. Der er ikke jeg da, for å si det slik! Og så sørger jeg litt fordi selveste Avicii er dø. Prøver å ikke tenke så mye på det for min egen psykes skyld, men så klarte jeg selvfølgelig ikke la være å se dokumentaren om han på Netflix, og nå sitter jeg her og lurer på hva som er meningen med livet. Ikke at det er noe nytt at jeg grubler over akkurat det, men når slike ting skjer blir tankene og følelsene enda litt sterkere. Men men, livet og døden er ett.

Om litt over en uke skal vi på Metallica-konsert, og jeg kan ikke tro at det har gått så fort! Vi kjøpte billettene for godt over et år siden liksom, og det føltes fjernt å si «hei, kan jeg få fri fra jobb den 2. mai i 2018?» … Nå er dagen rett rundt hjørnet! Gleder meg aller mest til å se familien igjen <3

Men nå må jeg sove så jeg overlever fest i morgen. Fy søren så gammel og sliten jeg har blitt i løpet av to år. Før kunne jeg feste tre dager i uka med glans, og nå blir jeg helt kake av 1 gang i måneden. Vil egentlig ikke tenke på at vi blir eldre. I mitt hode er jeg 22 for alltid! (som ikke kommer godt med i midtlivskrisa eller overgangsalderen om noen år)……. Goood natt.