Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

MASK : Origins Ginzing

Dette gjorde jeg i England

Det er en første gang for alt

Hilsen flyskrekk

Hotel Comfort Karl Johan

Food & drinks : Vapiano

Nå skal vi reise!

Daddelgrøt : Perfekt som dipp

Det er lov å kose seg

Min første raw-middag

Arkiv for kategorien 'About Iris Taklo'

Dette gjorde jeg i England

Jeg har hørt på dunkemusikk hele ferien, så nå sitter jeg under teppet i sofaen og hører på en meditation-liste på spotify. Ikke at det hjelper på noen som helst måte, men det er greit med noe nytt å høre på. Jeg tok bussen fra Brumunddal til Stryn i natt og kom ikke inn døren hjemme før 6 i morges. Da var det bare å pakke ut av kofferten med en gang (creeeds) og lage frokost til Petrus. Speilegg og stearinlys. Sweet combo. Siden jeg sov bare to timer av bussturen måtte jeg legge meg nedpå igjen etter frokost, fram til frisørtimen klokka 10. Deeilig å få vekk etterveksten! Jeg har begynt å bruke Petit fast igjen, da jeg har fått meg en ny favorittfrisør, Ailin 😀

Dette bildet tok jeg fra flyet på søndag, på vei hjem fra England <3 Der satt jeg uten angst og følte meg veldig stolt. På vei til England var det andre boller, klarte ikke å sitte stille, tenkte fæle tanker, svetta i henda og drakk en liten vinflaske på to sekunder, haha. Men det hjalp da! På veien hjem tenkte jeg at det var lurt å kjøpe en ny flaske, men jeg trengte den ikke! Jeg var helt rolig, fornøyd og ga blaffen i om flyet ville ned på havet eller ikke. Skal sies at jeg drakk flaska likevel for moroskyld – det var tross alt fortsatt ferie!

Jeg bodde på Hilton i Watford, som dere ser bilder av i forrige innlegg. En av dagene tok jeg taxi til nabobyen som jeg ikke husker navnet på, og der fant jeg en fin restaurant med vegetariske alternativer. The Paper Mill heter restauranten, og den lå helt nede ved elven med søte båter og fine omgivelser. Jeg bestilte meg en falafel-wrap og Amstel-øl. Wrapen var god, men ikke saftig nok for min del, så jeg tok med meg restene til hotellet og dynka den i majones. Da ble det godkjent. Ølen derimot er min nye favoritt! Veldig morsomt at engelskmenn syntes det var RART å se meg drikke øl, for i England holder visst damer seg til vin. Følte meg som en gammel sjømann 😀

Det var like koselig inne som ute, to etasjer, rene doer og til og med en egen «vannstasjon». Det kommer nok godt med på sene kvelder. Jeg vet at i hvert fall jeg hadde hatt godt av lett-tilgjengelig vann når jeg er ute og farter, haha. Hvis jeg i det hele tatt hadde lagt merke til en vannstasjon.

Ellers gjorde jeg ikke stort i Watford. Jeg ble som tidligere nevnt syk den natten jeg kom fram til hotellet, men fungerte greit uansett. England skulle liksom være en vegansk-, detox-, og bringebærreise, men jammen endte jeg opp med flere øl og Mc’Donalds til middag på toppen av det hele.

De lengste samtalene jeg hadde var med utenlandske og hyggelige taxisjåfører. De fikk seg alltid en latter da jeg gang på gang prøvde å gå inn på førersida i bilen. Det der med «omvendt trafikk» kommer jeg nok aldri til å bli vant med eller forstå meg på. Jeg sa før jeg reiste at jeg ville til Harry Potter-studioet, men skuffelsen ble stor da jeg fikk beskjed om at jeg måtte bestille god tid i forveien. At jeg ikke tenkte på det! Tullebukk altså. Men men, skuffelsen forsvant litt da en HP-buss kjørte forbi. Fikk da se noe 😀

En av dagene fikk folk seg en god latter da jeg spurte «can I drink water from the spring?» Da jeg skjønte at jeg hadde driti meg ut kom jeg på spring=vår og lo med dem, men det de oppfatta det som var om jeg kunne drikke vann fra spring=fjærer! Da dævva jeg enda mer.

På flyplassen i London dilta jeg etter ei dame jeg hadde sett på flyet til London også, så jeg følte at hun visste hvordan hun skulle fly. Det vil si, jeg tok hånd om alt på egenhånd, men jeg så alltid etter henne sånn at jeg visste at jeg var på rett sted, haha! Det pussige var at da vi kom ombord på flyet hadde vi sete på samme rad. I mellom oss satt det en engelskmann som var sykt forkjøla, og jeg ble så oppgitt over snufsiga hans at jeg la en pakke snytepapir i fanget hans. Han ble veldig glad for det altså, samme ble jeg for å si det slik.

Svar på høst

Egentlig var jeg invitert på pinnekjøtt i kveld, men jeg måtte bare bli hjemme siden jeg er helt asosial for tiden. Hadde besøk før det da, og fikk på den måten dagens sosialdose. Noen ganger lurer jeg på hva som er feil med meg, men jeg vet det jo egentlig. Trives både i eget selskap og med andre, men mister på en måte energi når jeg er sosial, hvis det gir mening. Det er liksom ikke nok med en god natts søvn for å lade opp igjen, haha. Derfor pleier jeg å planlegge ting sånn at jeg kan være med folk når jeg har fri, eller når jeg har fri dagen etter, sånn at jeg kan lade opp. Skulle ønske det ikke var sånn, for det er slitsomt, pluss at jeg faktisk er ganske utadvendt! Men men, life is life.

Da besøket hadde dratt ble jeg sulten. Kom på at jeg hadde en blåmuggost å spise opp før den blir… muggen? Hadde ikke kjeks, så da BAKET jeg 😀 Alle vet at jeg ikke er en flink baker. Plutselig stod jeg der med deigen som forsvant inn i vispene på håndmikseren. Fant fort ut at håndmikseren min ikke var en kjøkkenmaskin. Jeg skjønte det vel på forhånd, men jeg klarer aldri å la vær å prøve dumme ting som jeg vet egentlig ikke går. Som den gangen jeg prøvde å lage eggedosis med knivbladene i en smoothieblender. Lenge leve akutte søtsug!

Nå som høsten nærmer seg tenkte jeg å svare på noen høst-spørsmål som jeg fant på en annen blogg. Det er jo koselig! Here we go:

Har du noen planer for høsten?
– Oh yes. Eller, hvis september regnes som høst? Det må det jo. Sommeren er allerede over (knekker nakken på meg selv i tankene). Så yesyes, jeg skal først til Tyskland med min faste reisepartner in crime, Sunniva! Denne gangen skal søstra mi være med, og jeg gleder meg så utrolig mye! Blir så gøy med ny jentetur. Vi skal selvfølgelig reise med Kiel-ferga fra Oslo, som alltid, og danse oss svette på disko til alle på båten har lagt seg. Haha, tradisjon. Rett etter Tyskland skal jeg til London. Der skal jeg jakte på veganske og vegetariske kaféer/restauranter og nyte livet! Det er i hvert fall planen. Ellers har jeg som mål å ikke bli vinterdeprimert. Prøve å holde det gående med jobb, trening, dagslys og sunn mat. Seriøst, jeg dævver i mørket ass.

Favorittmat om høsten?
– Før ville jeg svart fårikål, men nå spiser jeg bare kålikål (heheh), men det er faktisk like godt! Det er jo alvorlig talt kålen som er best. Går jo ikke å spise fåripotet heller!

Hvordan og hvor skal du feire halloween i år?
– Aner ikke. Jeg vil ikke drikke alkohol, og jeg gidder i hvert fall ikke å kle meg i skjelettdrakta mi uten å drikke alkohol. Blir nok hjemme og ser en skummel film 😀

Hvilke TV-program ser du frem til å se i høst? 
– Jeg ser faktisk ikke på TV. Verken Peter eller jeg gjør det, så vi har ikke TV-kanaler en gang. Men netflix derimot. Uansett, jeg har ikke planlagt å se noe som helst. Tar det på sparket. For tiden ser vi på The Last Kingdom.

Er det noe du gruer deg til i høst?
– Å fly. Jeg skal fly til London. Ææææøøøåå. Kiler i magen på en fæl måte bare jeg tenker på det. Skulle vært lov å ta narkose først vettu. Det minner meg på at jeg er redd for narkose og. Sist gang jeg tok narkose fikk jeg en av legene til å stryke meg i håret til jeg fosvant inn i drømmeland, haha.

Shopper du på Black Friday?
– Både ja og nei. Jeg shopper når jeg har lyst, så det kan godt hende at jeg har kjøpt noe på Black Friday. Husker ikke. Det er ikke sånn at jeg sitter og søker opp alt som er billigere på Black Friday og drar for å krige om det liksom. Jeg kjøper noe når jeg der og da føler at jeg trenger det 😀

Har du noen hobbyer i høst?
– Forhåpentlig trening. Jobb blir jo litt som hobby da. Haha, jeg er så stakkarslig i mørke tider! Skulle virkelig ønske at jeg hadde en hobby som dro meg lykkelig gjennom høst og vinter. Nei, nå vet jeg det! Jeg skal lese masse, selvfølgelig! Jeg skal lese mange fine bøker og kose meg med god snacks. Åh, nå kjente jeg plutselig en liten lettelse på det som kommer.

Er det noe du craver spesielt på denne årstiden?
– Sol og varme.

Nevn 3 ting som gjør denne høsten ekstra bra:
– Tyskland, London, bøker.

Julen er 4 måneder unna. Har du noen planer for den?
– Har ikke feira jul med verken mamma eller pappa på 3 år tror jeg, så jeg har veldig lyst til å være i Larvik med familien min. Samtidig lurer jeg på om jeg heller skal jobbe, hvis jeg har vakter i den perioden, og så heller dra til Larvik etter det. Dilemma dilemma. Jeg gidder i hvert fall ikke å pynte til jul her hjemme hvis jeg skal reise bort. En plan som uansett er bænkers er Tre Nøtter til Askepott.

Hva liker du best med høstmoten?
– Jeg må ha komfortable, myke pjuskeklær. Føler meg som dritt i det, men det varmer i det minste. Det er en av tingene jeg elsker med sommeren – at jeg kan gå nesten naken. Tynne, lette plagg er det mest komfortable i verden.

Det var det. Nå skal jeg legge meg så jeg er opplagt til jobb i morgen. PS: Saltkjeks med selbu blå, akasiehonning og appelsin var skikkelig godt.

Rare drømmer og verandalaif

Starter med god natt! Hehe, plutselig sent og jeg skal åpne på jobben i morgen. Jeg har i det minste komt meg til sengs. Jeg er ganske våken nå siden jeg ble slått ut av varmen i ettermiddag og sovnet på sofaen.. Drømte at det var september (når jeg skal til London), og at jeg klarte å ta flyet til London dagen før jeg og ei venninne egentlig skulle reise. Dro med meg kofferten inn til lobbyen på hotellet, og der satt det en stamkunde fra jobben. Vi lo og prata og syntes det var veldig merkelig at vi møttes der av alle steder utenfor lille Stryn. Og så våknet jeg igjen.

Sovnet på sofaen igjen kort tid etterpå siden jeg var så trøtt av varmen, og fjernt nok drømte jeg igjen at jeg skulle til London, men denne gangen var pappa, stemor, Peter og venninna mi med. Vi var skikkelig blakke hele gjengen og prøvde å spare penger til et show som skulle være noen dager senere, men så var vi skikkelig øl-tørste og jaktet på billig alkohol. Jeg fant en stor flaske baileys og tenkte at den kunne hele gjengen klare seg på i noen dager. Men så kostet den 800 norske kroner. Midt oppi det hele fortalte jeg gjengen den artige historien om at jeg hadde vært i London noen dager før og tilfeldig traff på en stamkunde fra jobben. Folka bare stirra rart på meg og sa «jammen Iris, du var da ikke i London for noen dager siden du?», og så kom jeg på at det med stamkunden bare var en drøm. Så altså, i en drøm skjønte jeg at en annen drøm bare var en drøm, men jeg skjønte ikke i denne drømmen at denne drømmen var en drøm? Haha jeg er så speeejsa. Men jeg tror at drømmer der og da er virkelige, fordi de oppleves som virkelig, og derfor må jo drømmer være virkelig bare i en annen slags dimensjon… Når vi dør så føles kanskje dette livet som en fjern drøm, akkurat som når vi våkner fra en drøm..? Og nå føles livet virkelig, fordi det er det som er her og nå.

Søte blomster som Tomine var så skjønn å gi meg etter bryllupet <3

Men nok om meg og psycholaif, over til verandalaif! To fridager er over, og dagene har jeg stortsett brukt på verandaen (bortsett fra når jeg slåkna på sofaen). Koser meg skikkelig her! Elsker å se på det grønne fjellet, elven som renner og fuglene som flyr forbi. Skulle ønske jeg var en fugl. Eller et menneske som kunne fly, haha.

Klokka ti i kveld tuslet jeg ned på jobben for å få frisk luft (ja det trengs, tenker du), og for å skrive handleliste mens jeg ventet på at Peter skulle bli ferdig på trening. Han glemte telefonen sin hjemme, så jeg satt på jobb og ventet på at han skulle kjøre forbi sånn at jeg kunne vinke. Kjørte forbi gjorde han, men så meg gjorde han ikke. Kvart på elleve spaserte jeg ned på kiwi for å storhandle, og regnet med at han kom til å ta et hint når jeg ikke var hjemme og jeg på forhånd sa at vi skulle handle etter trening. Kollega rådet meg til å ikke handle så masse, i tilfelle han ikke kom. Jeg storhandlet. Fire gode bæreposer som jeg begynte å bære hjemover. Kom meg vel 40 meter før jeg satte meg ned på en benk for å vente. Sendte han en melding på messenger i håp om at han gadd å sjekke PCen hjemme. Jeg begynte å planlegge hva jeg skulle si, hvor fjern han er som ikke skjønte at jeg var enten på jobb eller på Kiwi. Helt til jeg innså at det var jeg som var en idiot som tok med telefonen hans. Rett etter kom han kjørende, jeg gliste så godt jeg kunne og han lo. Han hadde brukt tre kvarter hjemme på å lete etter mobilen sin 😀

Nå er dagen rett rundt hjørnet

Long time no blogging! Sist jeg blogga var vel 10. april, og det er tiår i bloggverden hvor man gjerne kan blogge 2-3 ganger om dagen. Jeg skjønner ikke hvordan jeg får til det i perioder. Hjernen min er lite kreativ for tiden, og hodet mitt sier at ingen bryr seg uansett. Og dét blir det lite skriving av!

I dag har jeg vært på jobb i maaaaange timer hvor jeg har skrapt gulv med sandpapir og malt skyvedøra. Ja, det tok visst ekstremt lang tid å male en skyvedør, haha! Den er ikke ferdig en gang, så i morgen er det fram med malekosten igjen. Da skal jeg være kjapp! Uten å få svart maling på vinduene..

Etter jobb i morgen skal vi ha kollegafest på Eid. Det gleder jeg meg veldig til. Ser frem til å dulle litt med utseendet, ta på brunkrem og slikt, haha. Har ikke orka å prøve en gang de siste to månedene. Vurderte nettopp å ta selvbruning for anledningen, men jeg er så kald i dag at jeg orker ikke å sprade rundt i trusa resten av kvelden. I stedet bleker jeg tennene. Som egentlig ikke funker. Jeg er på femte dagen med bleking og ser ikke forskjell, bare fordi Norge er så streng med alt mulig, så tannbleking her er ikke det samme som tannbleking i Sverige og USA for eksempel. Det er jeg egentlig veldig glad for. Norge gjør at jeg føler meg trygg og at jeg aldri trenger å bekymre meg for overdose på verken Battery eller tannbleking, hehe. Men så vil jeg egentlig bare ha hvite tenner. Har snart ikke emalje igjen og tennene mine har begynt å bli så gjennomsiktige at man kan se tunga.

Ellers har jeg sykt vondt i ryggen, men prøver å huske at andre har det verre enn meg, blant annet en jeg kjenner som til og med er operert på grunn av smerter. Der er ikke jeg da, for å si det slik! Og så sørger jeg litt fordi selveste Avicii er dø. Prøver å ikke tenke så mye på det for min egen psykes skyld, men så klarte jeg selvfølgelig ikke la være å se dokumentaren om han på Netflix, og nå sitter jeg her og lurer på hva som er meningen med livet. Ikke at det er noe nytt at jeg grubler over akkurat det, men når slike ting skjer blir tankene og følelsene enda litt sterkere. Men men, livet og døden er ett.

Om litt over en uke skal vi på Metallica-konsert, og jeg kan ikke tro at det har gått så fort! Vi kjøpte billettene for godt over et år siden liksom, og det føltes fjernt å si «hei, kan jeg få fri fra jobb den 2. mai i 2018?» … Nå er dagen rett rundt hjørnet! Gleder meg aller mest til å se familien igjen <3

Men nå må jeg sove så jeg overlever fest i morgen. Fy søren så gammel og sliten jeg har blitt i løpet av to år. Før kunne jeg feste tre dager i uka med glans, og nå blir jeg helt kake av 1 gang i måneden. Vil egentlig ikke tenke på at vi blir eldre. I mitt hode er jeg 22 for alltid! (som ikke kommer godt med i midtlivskrisa eller overgangsalderen om noen år)……. Goood natt.

If you’re having a shitty day – Read this

Noen av dere faste lesere husker kanskje den gangen jeg gikk en tur på Kiwi etter et par glass vin, og jeg sa til han i kassa at han kledde grønt? What can I say… I går klarte jeg å drite meg ut igjen, for samme fyr, bare denne gangen helt edru. Det gikk sånn her:

Han: Har du ****?
Meg: Hæ?
Han: Har du ****?
Meg *tenker*: Spør han virkelig om jeg har katt?? Okej.. Det er sikkert et stort tilbud på kattemat eller noe, siden han spør..
Meg: Nei sorry, den ble avlivet for noen dager siden.
Han: Eeehm.. Heheh. Okej, jeg bare lurte..

Så betalte jeg, og innså på vei ut til bilen at det han spurte om var om jeg skulle betale med kort. JEG. BLIR. SÅ. FLAU. Jeg må enten få meg høreapparat eller begynne å tyde munnbevegelser. Tomine spurte meg for en stund siden om hvilken farge jeg ville ha på høreapparatet hun liksom skulle skaffe meg. Jeg svarte: hæ?

Glad jeg kan være en sånn person som gjør at andre føler seg bedre 😀

Vel vel, Peter er straks ferdig på jobb, så da er det tacorester veldig snart, nam! Juice-detoxen varte i ett og et halvt døgn, haha! Men jeg kunne jo ikke sitte og drikke juice på dobbeldate heller.. Heretter har jeg lyst til å få i meg en juice om dagen. Sunt, godt for kroppen og godt for sjela.

Ellers har jeg tatt nye bilder av meg selv og sendt avgårde et par bilder til ei som lager designet for meg. Så nå blir det en fast header av meg i stedenfor flere forskjellige bilder og overskrifter. Det tror jeg blir bra!

DE 3 FØRSTE DAGENE

Teksten under er retta mot dere kids som ikke har prøvd noe med nikotin enda. Teksten er for alle, en bedre forståelse for hvorfor man snuser/røyker og Gudene vet hva. Dette er det eneste som hjelper meg å holde meg unna snusen i disse dager, men jeg må minne meg selv på det hele tiden, og huske den tragiske, egentlige grunnen til hvorfor jeg har lyst på snus. Så lenge jeg husker hvorfor – er det ganske lett. Så fort jeg begynner å tenke ‘jeg kommer aldri til å holde ut hele livet, eller tre uker for den del’, så får jeg mye mer lyst på snus, og større risiko for å sprekke. Jeg må bare skjønne hvorfor jeg gjør det. Jeg vil ikke bruke nikotin (som er en stoffavhengighet). Jeg vil gå tilbake til sånn jeg følte meg før jeg begynte med snus. Og det kan jeg!

Til dere som aldri har prøvd røyk eller snus: ikke gjør det! Det er bare én snus som skal til før du blir avhengig. Det smaker dritt så du tror at du aldri kommer til å røre det igjen, eller i hvert fall at du kan kontrollere det selv, men som oftest går det ikke slik. Du kommer til å kjenne en rastløshet, at ‘kroppen’ aka hodet vil ha mer. Så du prøver igjen en annen dag eller neste fest, fordi du tror det er digg, men sannheten er at kroppen din bare vil lindre noe som ble skapt av nikotinen in the first place. En stygg og ond sirkel. Du bruker ikke nikotin fordi det er digg. Du bruker den fordi du vil lindre abstinensene som begynte med én jævla snus, og når du lindrer den abstinensen (som ikke behøver å være der i det hele tatt) kjennes det som en digg følelse for en kort liten stund, men allerede en halvtime senere er nikotindosen på vei ut av kroppen, og du begynner allerede å bli rastløs og vil ha mer – ikke fordi det er digg, men fordi du ikke liker denne rastløse følelsen. Kroppen din trenger mat og søvn. Den trenger ikke nikotin. Husk det!

Denne nikotinen er så avhengighetsskapende, og smaker så dritt at vi rett og slett må lære oss å bruke det!? Hvor mange forsøk gjør man ikke for å lære å trekke ned røyk? Og hvor mange minutter klarer du å bruke de første snusbleiene før du brekker deg av dårlig smak som renner ned i hele munnen? Det er jo latterlig. Kroppen prøver å gi deg et hint i begynnelsen – IKKE GI MEG GIFT. Stakkars kroppene våre, som også er så sterke og fantastiske at de overlever og renser litt gift hver eneste dag. Ikke nok med at vi lever i et samfunn hvor omtrent alt er forurenset i større eller mindre grad, men noen av oss velger i tillegg å skade kroppen mer enn nødvendig. Kjempeteit!

Så det er slik hodet mitt høres ut i disse dager, hehe! Nå har vi vært nikotinfrie i tre dager. Eller, søstra mi bruker nikotinplaster, men jeg nekter å bruke nikotin. Vil bare bli helt ferdig. Jeg skulle gjort mye for å få én dose nikotin, uten å bli avhengig. Men det finnes ikke! Er ikke vits i å tenke på det en gang. Den eneste grunnen til at jeg vil ha den dosen, er fordi jeg vil ha vekk denne rastløse, ekle abstinensfølelsen. Men så fort jeg hadde blitt ferdig med en ny snus, hadde abstinensene komt på nytt igjen, på grunn av nikotinen som går ut. Så den eneste måten å vinne på her, er å slutte! Og aldri bruke det igjen. Ikke en eneste.

Føles helt grusomt

Jeg skal bare egoistisk meddele hvor grusomt det føles å slutte med nikotin. For et par timer siden var jeg så sint at jeg nesten ønska at Peter skulle komme inn og si noe dumt sånn at jeg hadde ‘grunn’ til å kaste en tallerken i veggen. Så satte jeg på musikk som skulle gjøre meg glad, begynte å danse, begynte å grine, satte meg ned og syntes synd i meg selv mens tårene fjerna sminka jeg hadde gjort klart for jobb.

Nå har jeg lest 20 sider av boka på nytt, og det hjalp godt. Nå tenker jeg mer ‘aaah abstinenser altså, så deilig å kjenne at nikotinen forlater kroppen. Tenk at jeg er fri fra snus!‘. For et kvarter siden slo jeg sofaen to ganger. Prøver å unngå vegger i tilfelle det blir hull. Skal selvfølgelig unngå Peter også. Klokka sju skal jeg på jobb, og det skal gå bra. Skal aldri sprekke, skal aldri snuse eller bruke nikotin igjen. Hvis det skjer så må jeg bruke det resten av livet, og det vil jeg ikke. Den eneste måten jeg kan være fri fra nikotin på, er å slutte og ALDRI gjøre det igjen! Ikke slutte i morgen, og ikke ta bare én snus. Det finnes ikke.

Jeg er faktisk sjokkert over hvor jævlig det går an å føle seg bare fordi man ikke får nikotinen sin. Noe så latterlig dumt. Tenk hvis jeg skulle vært misunnelig på en dude som setter en sprøytespiss i armen og endelig får sin dose stoff. Jeg synes jo det er helt insane. Tenk på de som aldri har rørt nikotin en gang – hvor latterlig jeg og vi ser ut for dem, når vi tar noe brunt og stygt under overleppa. HVA F er det vi driver med liksom? Jeg blir så forbanna over de circa 125000 kronenene jeg har brukt på nikotin til nå. Idioti.

I tillegg nekter jeg å være et offer for tobakkindustrien og helsemyndighetene – hvor de kun vil holde folk syke og tjene penger på dem. Kjøttindustrien og tobakkindustrien er like FUCKED. I’m done.

PS: Til dere som aldri har prøvd røyk eller snus: ikke gjør det! Det er bare én snus som skal til før du blir avhengig. Det smaker dritt så du tror at du aldri kommer til å røre det igjen, eller i hvert fall at du kan kontrollere det selv, men som oftest går det ikke slik. Du kommer til å kjenne en rastløshet, at kroppen vil ha mer. Så du prøver igjen en annen dag eller neste fest, fordi du tror det er digg, men sannheten er at kroppen din bare vil lindre noe som ble skapt av nikotinen in the first place. En stygg og ond sirkel. Du bruker ikke nikotin fordi det er digg. Du bruker den fordi du vil lindre abstinensene som begynte med én jævla snus, og når du lindrer den abstinensen (som ikke behøver å være der i det hele tatt) kjennes det som en digg følelse for en kort liten stund, men allerede en halvtime senere er nikotindosen på vei ut av kroppen, og du begynner allerede å bli rastløs og vil ha mer – ikke fordi det er digg, men fordi du ikke liker denne rastløse følelsen. Kroppen din trenger mat og søvn. Den trenger ikke nikotin. Husk det!

Inspirert av Fotballfrua

Jeg leste nettopp et innlegg skrevet av Caroline Berg Eriksen, om søvn og rutiner. DER er jeg ekstreeemt dårlig. Jeg har, som henne, sterk lakenskrekk. Forskjellen er at hun klarer å stå opp, det gjør ikke jeg. Hater å legge meg, fordi jeg er innstilt på at jeg ‘sikkert ikke får sove uansett’ i tillegg til at tankene spinner dobbelt i forhold til tidligere på dagen (hvor er hjernen min på dagtid hehe). Spesielt nå som jeg jobber senvakter for en periode – jeg blir lys våken etter stenging, og i går klarte jeg ikke å legge meg før klokka halv seks om morgenen! Heldigvis stod jeg opp klokka ti, men da blir det lite søvn. Jeg har så inderlig lyst til å ha rutine på ting, inkludert sovemønsteret mitt. Så nå er planen å legge meg med.en.gang jeg kommer hjem fra stenging, og ALLTID stå opp klokka sju. Og så kanskje klokka seks etter hvert, som Fotballfrua klarer. Jo tidligere, jo bedre. Må bare passe på at jeg får nok søvn. I første omgang er det viktigst at jeg klarer å sovne innen midnatt og stå opp sju. Aldri slumre! Jeg beundrer naturlige A-mennesker, og har brukt halve livet mitt på å prøve å bli som dem, haha! Jeg blir så fascinert av de som bare spretter ut av senga liksom, bare fordi de vil stå opp, ikke fordi de har noe spesielt viktig å foreta seg. Sånn skal jeg bli. Men ikke nå, for nå er klokka kvart på to på natta, og her sitter jeg, selv om jeg bare fikk fire timer søvn i går natt. Jeg forstår ikke meg selv. Jeg var drittrøtt rett etter stenging, så kommer jeg hjem – lys våken.

Good night!

Ingenting er sant!

Jeg må bare skrive tilbake på en tekst som «Grimcorn» la ut på instagram, om noe som ga meg en skikkelig ahaa-følelse! Jeg er veldig sånn som øver en viss periode på å bli glad nok, før jeg gir opp og tenker fuck this life, og så går det et halvt år før jeg prøver på nytt – i en ond sirkel. Denne her fikk meg til å skjønne viktigheten av å trene litt på happiness hver dag, og ikke ta alt på en gang for så å dette ned i en mørk dal på nytt. Her er hele teksten:

We accept the love we think we deserve. <– True! Ey! Here’s a tip for you that has helped me: Make it a part of your daily routine to watch videos or read texts about self growth. Personally I used to get urges sometimes and watched 20 of those videos in one day, but other days I couldn’t bother to be self aware and work on myself because IT IS EXHAUSTING sometimes! But now I’ve realized that our BELIEFS are what controls our life: your mood, your relationships, your circumstances etc.. and to change your beliefs you need to constantly remind yourself of them. The same way your parents, teachers and kids at school have over several YEARS made you believe you are not good enough, the world is unfair, rich people are assholes, you are clumsy.. (or whatever it is that you believe about yourself and the world). You need to erase your conditioning and find YOUR TRUTH. You are limitless!

Smart jente! Og bare for å gå enda dypere: tenk da, alt det du mener og tror er sant, kommer av alt du har blitt fortalt av de rundt deg, av media, under oppvekst og i dag. Det er rart at vi alle er så sikre på at hver sin sannhet er det som er sant. Det sier jo seg selv, egentlig, at ingenting er sant, eller at alt er sant, siden vi alle mener forskjellig om alt. Det ble muligens litt for dypt, jeg ser den, men kanskje dere skjønner hva jeg mener når jeg sier religion. En del av oss er vel ikke spesielt religiøse, annet enn at vi kanskje heller litt mer over på univers og stjerne og energi og glitter (heh). Men hvordan kan en kristen person stole hundre prosent på at sin religion er den riktige, bare fordi foreldrene videreførte troen da han eller hun ble født? Hvorfor har de rett, når vi har sykt mange muslimer som mener det samme om sin religion, og buddhister, hinduister, scientologi, THE SECRET, og «gudene» vet hva (hehe).

Poenget mitt er: det eneste vi kan være 100% sikre på her i livet, er at ingenting eller alt er sant, og da bør man faktisk ikke tro på at en selv ser unormal ut, eller at en er clumsy, eller at en ikke fortjener å ha det bra osv. Ingen vet fasiten, sånn egentlig, vi bare lager vår egen. Alle fortjener å ha det veldig bra, eller alle fortjener å ha det veldig dårlig, for alle har jo noen dårlige sider. Eller? Hmm. Noen mener nok at jeg fortjener verdens beste liv siden jeg er så snill og søt, og så har vi helt sikkert noen som mener jeg er helt idiot og ikke fortjener en dritt, og så har vi selvfølgelig flesteparten som ikke kunne brydd seg mindre om mitt liv. Hvem har rett og hvem skal man tro på? Jeg velger i hvert fall å tro på at jeg fortjener verdens beste liv! Og da har jeg laget min egen sannhet.

Et godt eller ondt menneske finnes utifra hvordan dagens samfunn ser ut, hvilke ting vi mennesker har bestemt er sant eller ikke, normer. Hans Georg på 50-tallet knakk nakkene på sine to katter fordi han ikke hadde råd til å fôre de lenger. Alle syntes at han Hans Georg var en knakandes fin kar. Hans Georg i 2017 er derimot helt psykopat som kunne knekke nakkene på kattene sine, og fortjener dødsstraff omtrent. Men å ta kattene sine til dyrlegen så de kan drepes med sprøyte full av gift – det er helt innafor. Er det ikke rart? Jeg mener, at folk er imot dyremishandling er ikke rart, men for 60 år siden «fantes ikke» dyremishandling på samme måte, fordi folk tenkte ikke over dyr på den samme måten som i dag. Hans Georg er jo uansett den samme, men om han er god eller ond er det visst tiden som bestemmer, hvilket betyr at han er ingen av delene, sånn egentlig. Han er bare Hans Georg. Konklusjon: Vær den du vil være – for det vil alltid være noen som misliker deg eller valgene dine uansett! PS: Ikke knekk nakken på katta de. Det var bare et eksempel. I min verden er ikke det å knekke nakker helt greit 😀

Hoff, jeg dævver av meg selv snart. Så mange tanker. God natt!

5 ting jeg gleder meg til

Ole Henriksen! Jeg har så stor tro på disse produktene, uten at jeg vet helt hvorfor, men det er vel bare en feeling på at de holder det de lover. Ja, det er dyre produkter, men jeg fikk alt på tilbud! Her snakker vi sikkert 800-1000 kroner billigere enn hva det egentlig skulle kostet. Jeg gleder meg til å få skikkelige rutiner på huden, jeg gleder meg til den freshe lukta (mange spennende og naturlige ingredienser), og jeg gleder meg til å bare føle at huden har det bra!

Spare penger! Aldri før har jeg syntes at sparing er gøy, men nå får jeg faktisk mer kick i sjelen av å se penger vokse på konto, enn å bruke dem på ting jeg liker. Det blir en økonomisk trygghet – å vite at hvis noe skulle gå galt, så har jeg faktisk råd til å fikse det uten å kvie meg for å bruke penger.

Vår og sommer. Jeg gleder meg til å bruke færre klesplagg, til å nyte tidlige morgener med sola på himmelen og fuglekvitring i nærheten! Herregud det kribler bare jeg tenker på fuglekvitring, hahaha! Vinter klarer jeg ikke å se noe positivt med enda, men det er vel den typiske vinterdepresjonen som sitter igjen. Jeg blir bare slapp og fjern, mens jeg dagdrømmer om å flytte laaangt fra Norge. Men tenk! Jeg setter mye større pris på vår og sommer når jeg har vært i mørket en stund.

Kjæreste-tur. Jeg vet ikke når eller hvor, men jeg vil absolutt at Peter og jeg skal dra på en tur alene i løpet av året. Det er sjeldent vi har fri samtidig, men i 2018 skal vi få det til. Enten det blir til Oslo, syden eller en tur med Kiel-ferga, hehe!

Klar leilighet. Ja, vi har flytta inn og fått det meste i orden, men det er fortsatt masse som gjenstår for at det skal bli helt klart. For eksempel nattbord til begge soverom (vi har ett nattbord), tak-lamper (heldigvis har vi spotter i stue og kjøkken), et par bilder til veggen, knagger til klær og håndklær osv. Det blir deilig når alt er på stell, men enn så lenge koser jeg meg sånn som det er 🙂


Hmm, noen har fått noe sort på genseren!

Jeg skal ikke begynne å skrive «17 ting å gjøre før du ditten og datten»-innlegg, men innimellom er det jo innafor 😀 Som nå! Jeg tok akkurat meg selv i å glede meg til en viss pakke kommer i posten, og da rullet tankene videre: hva mer er det jeg gleder meg til? Det er jo et godt tegn på sunnere tankegang – det å glede seg litt, haha! Jeg har en sterk uvane som jeg har grodd på meg fra jeg var liten, at jeg ikke våger å glede meg over ting fullt ut. Den største grunnen til dét er vel bekymringer for at ting går til helvete uansett. Skal jeg til utlandet – wuhuu kjempegøy, men tenk om jeg dævver på veien dit, hva er vitsen da? Har jeg kjøpt et nytt produkt – yeey spennende, men jeg tør nesten ikke å teste det i frykt for at det ikke står til forventningene. Skal jeg på et sosialt treff – det blir nok gøy, men tenk om folka ikke liker meg?

Jeg må virkelig skjerpe meg på dette, for det ødelegger jo faktisk livskvaliteten. Så, enda et nyttårsforsett: bli flinkere til å glede meg over ting, sette pris på livet og stresse mindre! Jeg synes at jeg allerede er bedre på det. Det vil si at det har gått oppover de siste to dagene, haha, og jeg har ikke prøvd så hardt en gang. Det bare gikk opp et lys for meg. At jeg har det fint, mer enn fint faktisk, bare jeg tillater meg å se det. Det er egentlig helt sykt hvor lett jeg har for å se det negative i ting, for så å holde det for meg selv. Folk blir sikkert overrasket nå, siden jeg vanligvis er så sprudlende og happy på utsiden, men inni meg er det virkelig war zone til tider. Skjerpings!

%d bloggere liker dette: