I natt drømte jeg at jeg gikk langs veien over Strynefjellet for å ta bilder, av en eller annen merkelig grunn. Snømassene hadde lagt seg over det ene fjellet slik at det så ut som maleriet Skrik av Edvard Munch. Eller masken til den psycho drapsmannen som knivstikker alt og alle – hvis det forklarer noe bedre. Jeg tok det som et hint, at jeg ikke burde kjøre selv når jeg skal hjem til familien i juleferien, og da må kjøre over Strynefjellet. Samtidig vil jeg ikke ta det som et hint, for jeg har veldig veldig lyst til å kjøre selv så jeg slipper buss. Buss er koselig det altså, men jeg liker friheten med egen bil og kunne kjøre hvor jeg vil når jeg er i andre byer. Men så er det den jævla snøen, da. Og min bil som ikke akkurat er en vinterbil. Jeg tror jeg skal låne en annen bil og kjøre selv. Men ikke si det til mamma.

Dobbel kaffelatte  på Stryn Kaffebar og Vertshus.

Klokka tre i dag var jobbhelgen over, og rett etter det kjørte jeg hjem til tante Kristin og onkel Roger for å ha litt kvalitetstid med dem og Hannekusine. Det føles som at det er sent på kveld, men så er ikke klokka mer enn fem. Deilig! Vi har kosa oss med pepperkaker med sjokolade på og andre gode julekaker. 

Sopprisotto med laks på Stryn Kaffebar og Vertshus.

I går dro jeg fra hus, hund og katt for å kose meg med en god middag på Vertshuset før jobb. Hannekusine skulle komme på ettermiddagen, så det gjorde ikke noe at jeg dro fra de litt tidligere. Det ble sopprisotto med laks og asparges med spekeskinke. Jeg spiste den samme retten for noen dager siden, da med quorn i stedenfor laks, men denne gangen glemte jeg å bestille vegetar, og jeg tenkte ikke over det en gang før etter at jeg hadde spist opp. Haha, jeg er så skækk. Jeg er verdens dårligste vegetarianer, sånn seriøst. Men jeg er det 99 prosent av tiden, bortsett fra at jeg har hatt fiskedilla den siste uken, men jeg er fornøyd. Crabsticks er jo noe av det beste man kan ha på brødskiva. Men det kan jo nesten ikke kalles sjømat en gang. Er sikkert bare mel og fiskearoma. Enda bedre samvittighet.

Koselige Stryn Kaffebar og Vertshus.

Senere i kveld skal jeg hjem til Ingeborg igjen, eller Juleborg som jeg ofte tar meg i å tenke for tiden siden hun er så glad i jula, haha <3 Der skal jeg være fram til torsdag. Det blir koselig. Deilig med ei venninne som er like flink som meg til å trives alene og samtidig være sosial, haha, sånn at det ikke blir kleint når en av oss trenger space. 

I morgen er det i gang med ny jobbuke, arbeidsuniformen er nyvasket og jeg er klar for å bli enda bedre. Har tatt på meg ekstravakter på omsorgssenteret både tirsdag og lørdag, men jeg føler ikke at det blir for mye jobb siden det snart er juleferie. Jeg har blitt mye flinkere til å kjenne etter, så nå klarer jeg å si nei til ekstravakter hvis jeg kjenner at det kan bli for mye. Sånt klarte jeg ikke tidligere, da sa jeg ja til alt. Jeg tenkte alltid at hvis jeg ikke hadde en grunn til å si nei, så skulle jeg si ja. Helt til jeg innså at psyken er en veldig viktig grunn, og det er viktig å stoppe opp før en eventuell smell kan skje. Pluss at det er viktig at en jobb ikke går utover en annen, sånn at man har energi og yter sitt beste der man er.

Nå skal jeg spise en klementin. Eller fire. Kos dere i kveld!