Hoho, ferdig på jobb, kjørte hjem i pøsregn- og mørkevær (utrolig mye bedre sjåfør på manuelt gir i dag, haha!), gått tur med Rico og mata begge kattene, hvor den ene nekter å komme nærmere enn 50 meter unna huset fordi han er livredd bare han ser bikkja i vinduet. Her går det unna med faste og uvante rutiner hver dag! Etter at tur og fôring var unnagjort, var det tid for fotografering, og det blir jo alltid et cirkus.

Pleier alltid å velge ut bildene hvor nesa mi ser minst skeiv ut, og posen under det ene øyet ikke synes så altfor mye, og de bildene hvor hakket i panna mi ikke synes. Men nå skal dere få bildene jeg aldri velger. Hakket i panna synes ikke på disse bildene, men den synes ofte på bildene jeg velger å publisere også, hehe. Det kommer veldig godt fram når jeg ler, akkurat som om det er en blodåre som holder på å sprenge. Det rare er at når jeg kjenner etter, så kjennes det ut som at det er skallen min som har et hakk. Det går liksom innover som om jeg har fått en øks i trynet en gang i tida. Hvem vet. På bildet over har dere i hvert fall min skeive, flotte nese 😀 Ikke bare er den skeiv – den har også en kløft, hvor huden henger lenger ned på den ene siden. Som regel gjemmer jeg det, men egentlig liker jeg at nesa mi er litt unik.

Her har dere soveposen under det ene øyet. Den er der alltid. Smiler jeg hardt nok får jeg soveposer under begge øynene, og det føler jeg ser mer normalt ut – sikkert fordi vi mennesker har en greie med å like ting som ser symmetrisk ut. Uansett liker jeg soveposen min også, haha. Som sagt, unikt. Jeg har to forskjellige ansikter smurt sammen på ett hode! Jeg har også forskjellig størrelse på øynene! Kult.

Her har dere bildet jeg ville valgt. Vi ser ikke forskjellen på soveposene, og det synes ikke at nesa mi er skeiv. Helt idiotisk at det går an å tenke over sånt, ikke sant? Det er så merkelig at vi pynter på sannheten bare fordi det skal ut på nettet. Det er sikkert 200 mennesker som glaner meg i trynet hver eneste dag – på butikken, på jobb, på gata – og de ser jo sannheten. Hvorfor viser jeg da noe annet til dere som ser meg på bloggen, facebook eller instagram?

Jeg er jo like bra på alle bildene. Det er uansett meg, sånn jeg ser ut. Jeg elsker å se i gamle fotoalbum hjemme hos mamma, eller hos farmor, hos hvem som helst. Babes’a på 80- og 90tallet brukte ikke filter, fotoshoot, picmonkey eller whatever. De smilte bare til kamera og det var det. Likevel så de ut som om de var tatt rett ut av en gammel hollywoodfilm. Elegante og ekte i naturlig setting.. Helt i nuet! Det er pent. Morsomt at vi alle vet at det er utstråling, sjarm og personlighet som spiller rolle, men likevel virker å glemme det hver eneste dag.

Det var dagens ord! Nå lager Peter lasagne til meg, og så skal vi se film. Kos dere i kveld!