Jeg leste nettopp et innlegg skrevet av Caroline Berg Eriksen, om søvn og rutiner. DER er jeg ekstreeemt dårlig. Jeg har, som henne, sterk lakenskrekk. Forskjellen er at hun klarer å stå opp, det gjør ikke jeg. Hater å legge meg, fordi jeg er innstilt på at jeg ‘sikkert ikke får sove uansett’ i tillegg til at tankene spinner dobbelt i forhold til tidligere på dagen (hvor er hjernen min på dagtid hehe). Spesielt nå som jeg jobber senvakter for en periode – jeg blir lys våken etter stenging, og i går klarte jeg ikke å legge meg før klokka halv seks om morgenen! Heldigvis stod jeg opp klokka ti, men da blir det lite søvn. Jeg har så inderlig lyst til å ha rutine på ting, inkludert sovemønsteret mitt. Så nå er planen å legge meg med.en.gang jeg kommer hjem fra stenging, og ALLTID stå opp klokka sju. Og så kanskje klokka seks etter hvert, som Fotballfrua klarer. Jo tidligere, jo bedre. Må bare passe på at jeg får nok søvn. I første omgang er det viktigst at jeg klarer å sovne innen midnatt og stå opp sju. Aldri slumre! Jeg beundrer naturlige A-mennesker, og har brukt halve livet mitt på å prøve å bli som dem, haha! Jeg blir så fascinert av de som bare spretter ut av senga liksom, bare fordi de vil stå opp, ikke fordi de har noe spesielt viktig å foreta seg. Sånn skal jeg bli. Men ikke nå, for nå er klokka kvart på to på natta, og her sitter jeg, selv om jeg bare fikk fire timer søvn i går natt. Jeg forstår ikke meg selv. Jeg var drittrøtt rett etter stenging, så kommer jeg hjem – lys våken.

Good night!