Tenk før, det vil si kanskje bare to år siden, hadde jeg den innstillingen at det ikke var stress å kaste mat. Jeg innbilte meg at jeg ikke trengte å ha dårlig samvittighet for «de fattige barna i Afrika» da jeg slengte mat i søpla, fordi maten havna jo i søpla uansett – jeg kunne jo ikke akkurat hjelpe med å sende restene i en brevpakke?

Hvis ikke jeg noen gang har tenkt til å hjelpe u-land noe mer enn at jeg sender noen kroner i måneden, så kan jeg i hvert fall være bevisst på å være takknemlig over at vi har mer enn nok mat. Jeg kan ta meg selv i å føle meg blakk og bli irritert over at jeg egentlig ikke har råd til å bruke penger på tørket mango, eller synes det er kjipt at jeg bare har råd til en veske på 40 % rabatt istedenfor en annen veske på ønskelista. Mennesker som kjemper for å overleve driter vel langt i vesker, eller at de må nøye seg med matpakker av grøt og næring, for å klare seg, dag for dag. Når jeg absolutt ikke har råd til mer mat, så har jeg faktisk en skuff full av kikerter, røde linser, salatbønner, mel, kikertmel, nøtter, grovhakka tomat, tørkede frukt og bær, frø.. Vi har jo masse mat!

Dessuten, ved å kaste så masse mat øker vi matproduseringen, for maten har vi jo uansett kjøpt, og jeg antar at produsenter ser på statistikk over salg og øker produsering hele tiden. Det er logisk med tanke på at vi blir fler og fler mennesker også, men poenget er at vi kunne spart så mye mer. Dette går utover dyr og natur, og oss selv på lang sikt. En jeg var sammen med for flere år siden nektet å spise rester. Han mente det var ekkelt og skittent, haha. En annen jeg var sammen med nektet å pante flasker, for det så liksom så fattig ut. Er det rart vi mennesker er fucked hvis det er sånn folk går rundt og tenker? (eller så har jeg bare hatt rare typer, det kan diskuteres). … 😀

Jeg er i hvert fall ikke perfekt, men jeg prøver som regel å gjøre mitt beste, selv om det er lett å være egoistisk. Tidligere har jeg jo spist rester, men det var mer «ååå gleder meg til å våkne til mer taco i morgen». Nå går det mer i at jeg.skal.ikke.kaste.mat. Så i dag ble middagen det dere ser på bildene. Reste-tzatziki (hjemmelaget, namnam) fra middagen for 3 dager siden, salat fra frokosten i går, og couscous+quinoa fra middagen i går. Alt satt sammen til en ny, frisk og digg middag! 😀 Før hadde jeg nok kastet det ‘lille’ som var igjen av salat (så mye mindre ut da det var i salatboksen), men da jeg slengte det på en tallerken i dag oppdaget jeg at det var egentlig ganske mye! Resten av 2018 skal jeg bli enda mer bevisst, og forhåpentlig ha færre svake øyeblikk hvor det jeg ikke spiser opp havner i søpla.

Jeg lever visst i nok en ny boble hvor jeg ikke klarer å sosialisere meg på fritiden, og da underholder jeg meg selv med sunnere mat og trening, haha! Elsker det. Peter og jeg skal ut på joggetur så fort kampen mellom Iran og Spania er ferdig. Ha en fin kveld!