Jeg har hørt på dunkemusikk hele ferien, så nå sitter jeg under teppet i sofaen og hører på en meditation-liste på spotify. Ikke at det hjelper på noen som helst måte, men det er greit med noe nytt å høre på. Jeg tok bussen fra Brumunddal til Stryn i natt og kom ikke inn døren hjemme før 6 i morges. Da var det bare å pakke ut av kofferten med en gang (creeeds) og lage frokost til Petrus. Speilegg og stearinlys. Sweet combo. Siden jeg sov bare to timer av bussturen måtte jeg legge meg nedpå igjen etter frokost, fram til frisørtimen klokka 10. Deeilig å få vekk etterveksten! Jeg har begynt å bruke Petit fast igjen, da jeg har fått meg en ny favorittfrisør, Ailin 😀

Dette bildet tok jeg fra flyet på søndag, på vei hjem fra England <3 Der satt jeg uten angst og følte meg veldig stolt. På vei til England var det andre boller, klarte ikke å sitte stille, tenkte fæle tanker, svetta i henda og drakk en liten vinflaske på to sekunder, haha. Men det hjalp da! På veien hjem tenkte jeg at det var lurt å kjøpe en ny flaske, men jeg trengte den ikke! Jeg var helt rolig, fornøyd og ga blaffen i om flyet ville ned på havet eller ikke. Skal sies at jeg drakk flaska likevel for moroskyld – det var tross alt fortsatt ferie!

Jeg bodde på Hilton i Watford, som dere ser bilder av i forrige innlegg. En av dagene tok jeg taxi til nabobyen som jeg ikke husker navnet på, og der fant jeg en fin restaurant med vegetariske alternativer. The Paper Mill heter restauranten, og den lå helt nede ved elven med søte båter og fine omgivelser. Jeg bestilte meg en falafel-wrap og Amstel-øl. Wrapen var god, men ikke saftig nok for min del, så jeg tok med meg restene til hotellet og dynka den i majones. Da ble det godkjent. Ølen derimot er min nye favoritt! Veldig morsomt at engelskmenn syntes det var RART å se meg drikke øl, for i England holder visst damer seg til vin. Følte meg som en gammel sjømann 😀

Det var like koselig inne som ute, to etasjer, rene doer og til og med en egen «vannstasjon». Det kommer nok godt med på sene kvelder. Jeg vet at i hvert fall jeg hadde hatt godt av lett-tilgjengelig vann når jeg er ute og farter, haha. Hvis jeg i det hele tatt hadde lagt merke til en vannstasjon.

Ellers gjorde jeg ikke stort i Watford. Jeg ble som tidligere nevnt syk den natten jeg kom fram til hotellet, men fungerte greit uansett. England skulle liksom være en vegansk-, detox-, og bringebærreise, men jammen endte jeg opp med flere øl og Mc’Donalds til middag på toppen av det hele.

De lengste samtalene jeg hadde var med utenlandske og hyggelige taxisjåfører. De fikk seg alltid en latter da jeg gang på gang prøvde å gå inn på førersida i bilen. Det der med «omvendt trafikk» kommer jeg nok aldri til å bli vant med eller forstå meg på. Jeg sa før jeg reiste at jeg ville til Harry Potter-studioet, men skuffelsen ble stor da jeg fikk beskjed om at jeg måtte bestille god tid i forveien. At jeg ikke tenkte på det! Tullebukk altså. Men men, skuffelsen forsvant litt da en HP-buss kjørte forbi. Fikk da se noe 😀

En av dagene fikk folk seg en god latter da jeg spurte «can I drink water from the spring?» Da jeg skjønte at jeg hadde driti meg ut kom jeg på spring=vår og lo med dem, men det de oppfatta det som var om jeg kunne drikke vann fra spring=fjærer! Da dævva jeg enda mer.

På flyplassen i London dilta jeg etter ei dame jeg hadde sett på flyet til London også, så jeg følte at hun visste hvordan hun skulle fly. Det vil si, jeg tok hånd om alt på egenhånd, men jeg så alltid etter henne sånn at jeg visste at jeg var på rett sted, haha! Det pussige var at da vi kom ombord på flyet hadde vi sete på samme rad. I mellom oss satt det en engelskmann som var sykt forkjøla, og jeg ble så oppgitt over snufsiga hans at jeg la en pakke snytepapir i fanget hans. Han ble veldig glad for det altså, samme ble jeg for å si det slik.