Da jeg logga inn på Facebook i dag måtte jeg selvsagt sjekke ut minnene fra i fjor og fem år før der igjen. Der dukket denne teksten opp, som jeg mener er heeelt rektig. Noen ganger tuller hodet mitt og tenker ting som «hva er vitsen med alt dette?» eller bare «blæææ fuck this shit jeg stikker under dyna og blir der noen dager» if you know what I mean. Ser nå at det ble helt feil. Ikke tenk koffert folkens!

Denne teksten minner meg på at jeg har et helt liv å være takknemlig for, at jeg ikke skal kaste det bort på kjipe tanker og stress. Noen mener at livet er skole-kjæreste-hus-ekteskap-kids og så BÆNG hejdå. Jeg blir helt stressa av å tenke på det. Kanskje fordi jeg ikke er moden nok for ekteskap og barn, kanskje fordi jeg prioriterer annerledes og gjør hva jeg synes er gøy. Kanskje jeg blir stressa fordi andre prøver å fortelle hva som er best for meg, men hva vet vel de om hva som er best for meg, og hva vet vel jeg om hva som er best for dem? Personlig liker jeg ikke å følge livsveien som vi mennesker har skapt, den normen vi skal følge for å være sosialt akseptert, haha. Jeg kunne likt å være munk liksom, bare for å gjøre noe annerledes og beroligende for sjelen. Men da hadde vel alle trodd at det hadde flippa for meg. Og der kom det igjen: frykten for hva andre måtte mene! Jeg vet jeg ikke skriver eksakt om teksten i bildet over her, men det ligger så mye i den teksten! Jeg kjeder meg aldri, tror jeg. Hvis jeg sitter for meg selv og bare «hva skal jeg gjøre nå?» så utnytter jeg den «kjedelige stunden» til meditasjon eller å ta et glass vin. Det er koselig! Jeg tolker i hvert fall teksten over som at vi har så mye å utforske, så mye gøy, koselig og dypt – at det er bortkastet å gi opp. Tenk hvis det er noe mer på den andre siden, og når vi kommer dit så bare «å herrefred, jeg kunne utnytta det fysiske livet så mye bedre!».

Meningen med livet kan umulig være å gjøre akkurat det alle andre gjør. Meningen må jo være å gjøre akkurat det man liker!? (så lenge man ikke skader andre, men det regner jeg med at de fleste skjønner).

Jeg synes «livsveien» er bra fordi det virker trygt, stabilt og gjennomførbart, og for all del, mange klarer jo (og ønsker) å gjøre akkurat det, samtidig som de klarer å ha det fantastisk gøy underveis, og da er jo det meningen! Awesome! Det bare virker ikke riktig for meg, hvert fall ikke tanken på det akkurat nå. Om 10 år sitter jeg nok der, med to kids, gift i 3 år og bare er. Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget akkurat nå. Dere må tro at jeg er en forvirra, ung sjel. Og det er akkurat det jeg er.

Ha en fin dag, fine mennesker. Senere i dag kommer «ukens».