Aller først: gratulerer med dagen, kjære mamma!

Jeg har vært i Larvik med familien i hele jula, og skulle egentlig hjem før nyttårshelgen siden jeg hadde vakter på omsorgssenteret, men mora til Peter var en reddende engel og ville ta vaktene sånn at jeg kunne være med familien i noen dager til. Planen var å kjøre hjem til Vestlandet på dagen i går, men siden det var meldt så dårlig vær kjørte jeg heller natt til i går. Fy søren, 12 timer fyllesjuk søndag, og så 12 timer sjåfør etter det igjen (inkludert 2 timer søvn og venting på ferge). Turen gikk heldigvis bra, og jeg fikk storebror trygt hjem, før jeg selv kom meg fram til onkel og tante for å feire nyttårsaften.

To dager før julaften var vi i 30-årslag til stesøster.


I morgen skal jeg flytte inn i huset jeg skal leie en stund. Det ser jeg veldig fram til. Deilig med en ny start og et nytt år. Eller egentlig ikke ny start. Jeg sa til onkel i går at jeg føler meg så ung og lost hver gang jeg starter på nytt, siden jeg føler jeg burde komt lenger, eller hatt det mer stabilt, og når jeg begynner med noe nytt så føler jeg at alt må bygges på nytt igjen. Men da sa onkel at jeg begynner ikke på nytt, jeg bare går videre. Og det er jo sant. Skål for et nytt år og for at jeg går videre! Skåler med kaffe og melk her til info, for jeg har lagt alkoholen på hylla igjen, haha. Nyttårsaften ble faktisk feiret med middag og Pearl Harbor på skjermen.

Juletreet hos mamma.

Jeg prøver virkelig å få til et greit innlegg her nå, men søstra mi skravler over telefonen og jeg er ikke god til å gjøre to ting samtidig. Nå skal jeg ut og lufte Rico, og så skal jeg bare slappe av før jobb starter i morgen. Det skal bli fint med jobb igjen, selv om jeg har menssmerter fra helvete. Men det er hjertelig velkommen, for jeg har ikke hatt det på flere måneder og har vært veeeeldig stressa over det, og nå kan jeg endelig slappe av. Måtte 2019 bli et rolig, koselig og ensomt år. Godt nyttår!

Utsikten hos søstra mi i Larvik.