Femelle.no | Våre bloggere | Blogge hos oss? | Ukens konkurranse | Få nyhetsbrev

God start på 2019

Drittnesespray

Full pupp og full pott

Kaller meg bare Stripa

Jobbhelg og matkos

Fri tilgang på kioskvarer = farlig

Ultrafiolett og infrarød

Snooooooop doggy dogg

Alt må strammes

MASK : Origins Ginzing

Arkiv for desember 2018

Drittnesespray

Når jeg har influensa så blir alt automatisk negativt, til og med nesesprayen. Jeg måtte dra fra jobb i dag tidlig, etter at jeg idiotisk nok var fast bestemt på at jeg skulle dra på jobb med øreverk, sånn at jeg kunne late som at jeg var frisk, sånn at jeg ble raskere frisk. Dere vet, sånn omvendtpsykologi på seg selv. Det funka ikke. Etter jobb stakk jeg rett på Kiwi for å kjøpe nesespray, selvfølgelig en mot tett og rennende nese som jeg har pådratt meg, den sweeteste komboen av alt. I går kveld snøyt jeg meg så fælt at jeg begynte å blø neseblod, så jeg kunne ikke sovne likevel. Uansett, den nesesprayen, Otrivin Comp, er den VERSTE. Den funker så bra at det kjennes ut som at den har etsa bort både nesehår og ganeseil. Jeg er ikke tett i nesa lenger, og den renner ikke så voldsomt, men halsen er fucked up, og det er jeg og.

Bildet er åpenbart ikke tatt i dag. Hvis dere vil se hvor sthøgg jeg er, sjekk ut instagram.

I løpet av de få siste ukene har jeg hatt influensa, spysyke, og nå øreverk som tydeligvis har utvikla seg til influensa igjen. Hva vil livet med meg? Jeg har ikke hatt så dårlig immunforsvar siden før jeg tok mandlene for snart fire år siden. Det positive oppi alt er at jeg slipper at halsen er sånn som den var for noen år siden. Da hadde jeg rulla meg selv overende på verandaen. Ikke at det hadde tatt helt knekken på meg, da det er akkurat litt for kort vei ned til bakken, og mest sannsynlig hadde jeg endt opp med en knekt arm og bristet kragebein, og bare gjort vondt verre. 

Det verste er at jeg må være borte fra jobb, det føles som alltid flaut, og jeg er den typen som liker når influensa inntreffer i ferien sånn at det ikke går utover jobb, haha. Men jeg har blitt flinkere der óg – til å skjønne at life is life, og er man sjuk så er man sjuk. Selv om jeg dro på jobb i dag tidlig, haha, skulle ikke gjort det.

2019 blir et år for friskhet! (lol) Men jeg mener det, jeg skal gjøre aaalt i min makt for å holde meg sprek og frisk. Jeg har faktisk snakket med en kar i Kristiansand over instagram, som skal lage et sunt, vegetarisk kosthold til meg sånn at jeg får i meg alt jeg trenger, pluss enda litt til så jeg kan bygge muskler under trening. Nå har jeg ikke trent siden før jeg ble syk sist, men det er desember og alle serverer dritt overalt uansett, så da velger jeg den lette veien: spise alt jeg kommer over, blåse i trening, og gi bånn gass fra den dagen jeg får kostholdsplanen min. Det blir sweet 😀 Men nå må jeg legge meg ned og krepere igjen.

Full pupp og full pott

Jobbhelgen er atter en gang over, men denne gangen har jeg fri søndag, og jeg kjenner at det skal bli godt! Etter jobb i dag dro jeg rett hjem, hang opp en klesvask og satte på en ny. Har lagt meg i senga for å varme sommerkroppen. Og med dét mente jeg at jeg liker sommer og ikke er skapt for vinter, haha, blir automatisk selvdigging når man skriver før man tenker.. Men det er lov det og.

Middag på Vertshuset.

Pappa overførte noen bursdagspenger for middag, så da ble det bursdagsmiddag på Vertshuset torsdag kveld. Dagen før, på selve bursdagen min, stakk Ingeborg, Bengt og jeg til Eid for å spise god mat på Magnifikk. Det var veldig koselig at de orka å henge med meg selv om de begge kjørte bil og jeg drakk drinker. Er lov å feire at det er tre år til jeg er tretti.

Dessert for oss som ikke er glad i dessert.
Vegetarkjøttet quorn med blåmuggost og verdens beste bernaisesaus.

I morgen hadde jeg planer om å ligge rett ut og ikke gjøre en dritt, men så kom jeg på at jeg må vaske klær og pakke. Er allerede godt i gang med klesvasken. Herregud så spennende lesning. Ellers har jeg bestemt meg for å vinne full pott på lottoen i kveld. Det må jo være min tur snart. Nei, nå skal jeg spise pyttipanne. Snakkaaaas.

Kaller meg bare Stripa

Nå har jeg gitt meg selv et kallenavn igjen. Det har ingen ting med kokain å gjøre – det er bare det at jeg er så utrolig dyktig når det kommer til å stripe mitt eget hår. Nei, nå ljuger jeg. Det har blitt mislykka flere ganger, men i kveld gikk det bra, og når ting går bra blir jeg litt for høy på meg selv. 

Nystripet hår.

Etter jobb i dag måtte jeg rekke senteret for å kjøpe ny øyenbrynsblyant, blåshampoo, hårbleking og wax. Livet er hektisk og full av viktige gjøremål skjønner dere. … Jeg fikk plutselig dårlig tid siden jeg hang på jobb etter jobb for å se på og snakke om kunstnere med en kollega. Jeg fikk se tegningene hans, og han er utrolig flink, så han skal få tegne meg etter nyttår, lucky guy! Uff, vinen som snakker igjen. Eller har jeg nevnt at jeg har drukket vin? Uansett, det er meg en ære at noen gidder å tegne meg.

Nå vet jeg ikke hva mer jeg skal skrive, så dette blir et dårlig innlegg. Egentlig så synes jeg at korte innlegg på andres blogger er fantastisk, men når jeg skal skrive et innlegg selv så føler jeg at jeg må ha med alt, hvis ikke holder jeg ting utenfor, på en måte. Sykt irriterende egentlig, for jeg klarer jo nesten ikke å skrive at jeg har vært på Kiwi en gang uten å ramse opp hva jeg har kjøpt, haha. 

Men nå må jeg sove. Ny dag i morgen, som skal bli awesome, og på onsdag har jeg bursdag, pluss en bursdagsplan, så det gleder jeg meg til 😀 Dere får sove godt.

Jobbhelg og matkos

I natt drømte jeg at jeg gikk langs veien over Strynefjellet for å ta bilder, av en eller annen merkelig grunn. Snømassene hadde lagt seg over det ene fjellet slik at det så ut som maleriet Skrik av Edvard Munch. Eller masken til den psycho drapsmannen som knivstikker alt og alle – hvis det forklarer noe bedre. Jeg tok det som et hint, at jeg ikke burde kjøre selv når jeg skal hjem til familien i juleferien, og da må kjøre over Strynefjellet. Samtidig vil jeg ikke ta det som et hint, for jeg har veldig veldig lyst til å kjøre selv så jeg slipper buss. Buss er koselig det altså, men jeg liker friheten med egen bil og kunne kjøre hvor jeg vil når jeg er i andre byer. Men så er det den jævla snøen, da. Og min bil som ikke akkurat er en vinterbil. Jeg tror jeg skal låne en annen bil og kjøre selv. Men ikke si det til mamma.

Dobbel kaffelatte  på Stryn Kaffebar og Vertshus.

Klokka tre i dag var jobbhelgen over, og rett etter det kjørte jeg hjem til tante Kristin og onkel Roger for å ha litt kvalitetstid med dem og Hannekusine. Det føles som at det er sent på kveld, men så er ikke klokka mer enn fem. Deilig! Vi har kosa oss med pepperkaker med sjokolade på og andre gode julekaker. 

Sopprisotto med laks på Stryn Kaffebar og Vertshus.

I går dro jeg fra hus, hund og katt for å kose meg med en god middag på Vertshuset før jobb. Hannekusine skulle komme på ettermiddagen, så det gjorde ikke noe at jeg dro fra de litt tidligere. Det ble sopprisotto med laks og asparges med spekeskinke. Jeg spiste den samme retten for noen dager siden, da med quorn i stedenfor laks, men denne gangen glemte jeg å bestille vegetar, og jeg tenkte ikke over det en gang før etter at jeg hadde spist opp. Haha, jeg er så skækk. Jeg er verdens dårligste vegetarianer, sånn seriøst. Men jeg er det 99 prosent av tiden, bortsett fra at jeg har hatt fiskedilla den siste uken, men jeg er fornøyd. Crabsticks er jo noe av det beste man kan ha på brødskiva. Men det kan jo nesten ikke kalles sjømat en gang. Er sikkert bare mel og fiskearoma. Enda bedre samvittighet.

Koselige Stryn Kaffebar og Vertshus.

Senere i kveld skal jeg hjem til Ingeborg igjen, eller Juleborg som jeg ofte tar meg i å tenke for tiden siden hun er så glad i jula, haha <3 Der skal jeg være fram til torsdag. Det blir koselig. Deilig med ei venninne som er like flink som meg til å trives alene og samtidig være sosial, haha, sånn at det ikke blir kleint når en av oss trenger space. 

I morgen er det i gang med ny jobbuke, arbeidsuniformen er nyvasket og jeg er klar for å bli enda bedre. Har tatt på meg ekstravakter på omsorgssenteret både tirsdag og lørdag, men jeg føler ikke at det blir for mye jobb siden det snart er juleferie. Jeg har blitt mye flinkere til å kjenne etter, så nå klarer jeg å si nei til ekstravakter hvis jeg kjenner at det kan bli for mye. Sånt klarte jeg ikke tidligere, da sa jeg ja til alt. Jeg tenkte alltid at hvis jeg ikke hadde en grunn til å si nei, så skulle jeg si ja. Helt til jeg innså at psyken er en veldig viktig grunn, og det er viktig å stoppe opp før en eventuell smell kan skje. Pluss at det er viktig at en jobb ikke går utover en annen, sånn at man har energi og yter sitt beste der man er.

Nå skal jeg spise en klementin. Eller fire. Kos dere i kveld!

Fri tilgang på kioskvarer = farlig

Hey fra Oldedalen 😀 Jeg bor litt overalt for tiden. Lever i koffert, men jeg synes faktisk at det er det beste livet, haha. Skulle vært en vandrar, jeg. Hvis jeg hadde pakket litt mindre med meg. Stress å bære rundt på koffert og poser og toalettsaker og styr. Nei, det er nok ikke det beste livet.

Arnold er min favorittkatt.

I helgen er jeg altså hus-, hund- og kattepasser. Vi koser oss fælt. Eller jeg vet ikke med dyra, men jeg koser meg noe ekstremt med godteri fra boden, mæd gode sjokoladeboller fra fryseren, ostesmørbrød med uttallige varianter av krydder, og masse cola zero. Cola zeroen er jo sukkerfri, så jeg slapper av. Herlighet, jeg føler jeg lever i en magisk sukkerfabrikk her. Jeg fant til og med Skittles, hohooi! Sett bort fra sukkerbonanzaen så har jeg faktisk vært litt voksen også. Jeg har vaska klær (og sko faktisk), lest bok og gått turer. Klapp på skuldra.

Fine julepynten til tante.

Tanta mi er veldig glad i ommøblering og dekorering, så det ser annerledes ut hver gang jeg kommer på besøk, men nå er desemberpynten på plass i tillegg, så det er jo ekstra koselig her! Prøver så godt jeg kan å være julespirit. Men seriøst, jeg synes julepynt er koselig. Det eneste jeg ikke liker med vinteren er… vinteren.

Rico førnøyd med andre turen ut.

Vi har vært våkne i mange timer allerede, og Rico har fått seg to turer siden han fikk være med ut på fotografering i stad. Katta vil ikke ut for fem flate øre, så jeg har gått rundt og lurt på om han ikke må drite snart, men nå kom jeg på at jeg tror jeg har sett en kattedo her en plass. Jeg eier jo ikke fotografisk hukommelse, men jeg kan gjette at jeg så den på vaskerommet. Hvis jeg har sett en i det hele tatt. Kan jo hende jeg har drømt.

Utsikten fra hagen.

Tenk å ha denne utsikten! Her tar jeg bilder fra hagen liksom. Elsker denne plassen, like fint hele året. Men jeg savner sommertemperaturen. Tok en laaang og vaaarm dusj i dag tidlig, så nå skal jeg inn på badet og få trynet på plass igjen. Hvem er jeg og hvor er Iris. Dere får ha en fin helg, selv har jeg jobbhelg på omsorgssenteret. Alltid like koselig – man blir jo glad i pasientene <3

Ultrafiolett og infrarød

Gledelig vinter! Jeg har bestemt meg for å være skikkelig nissebarn i år, så i dag overbeviser jeg meg selv om at jeg er veldig happy for snøen som ramler ned i kjørefeltene. Klarte heldigvis å kjøre hjem uten problemer etter at kollegene beroliget meg og sa at det ikke er farlig. Tok et mellomstopp på Vertshuset for å feire nysnøen med risgrøt og chailatte. Bengtekompis var også der og holdt meg med selskap i et par timer før vi dro hver vår vei. TIDENES gullkorn btw:

Bengt: Jeg hadde faktisk en Mercedes en gang med samme blåfarge som din.
Meg: Å, sånn blå-lilla?
Bengt: Nei, blå.
Meg: Men bilen min er jo ultrafiolett.
Bengt: UUUUUULTRAFIOLETT??? Åherregud Iris, og bilen min er infrarød! Eller bluetooth-blå!

I går pakket jeg kofferten og stakk til Ingeborg borti gata, som jeg skal overnatte hos i noen dager. Føler at jeg er på hotell så fint som hun hadde redd opp senga til meg i går, og laget tacomiddag da jeg kom hjem i stad. Koskooos. Nå sitter vi stappmette i sofaen og ser på høydepunkter fra Anchorman 2 (klaaaasse), og når jeg er ferdig med bloggingzen skal vi se Elf med Will Ferrell (eeeelsk) som jeg faktisk ikke har sett før! Den er faktisk 15 år gammel allerede! Tiden går så sykt fort. Føles som i går da mamma, storesøster, lillesøster og jeg malte trekrukker i svart, sølv og gull med tallet «2000» på for å pynte ferdig til nyttårsaften. Snufs. Det er 19 år siden liksom. Men nå spora jeg av her. Vi skal se film, og etter det skal jeg begynne på boka Britt-Marie var her.

Nå holdt jeg på å glemme å fortelle dere noe syyyyykt. Er dere klaaar over hvordan jeg våkna i dag tidlig!? Jeg våkna av at jeg satt oppreist i senga og spiste på en proteinbar! Og da jeg kom skikkelig til meg selv, fant jeg smelta, hvit sjokolade rundt på hele overkroppen! Går det an å være så skækk i søvne som det jeg er? Jeg orker ikke. I tillegg hadde sikringa til varmtvannstanken gått (fikk vite det senere i dag), så jeg måtte dusje i iskaldt vann før jeg dro på jobb, og på den tiden av døgnet er jeg kald nok fra før, haha! Nei for en god start på dagen.

Ellers har det ikke skjedd så mye siden sist. Eller jo, jeg har vært på bærtur og er innstilt på at 2019 skal være et hvitt år. Har fortsatt nerver og kjenner jeg meg selv rett kommer jeg til å ha fylleangst fram til april. Livet går videre uansett. Og så har jeg vært syk, så da blir jeg forhåpentlig ikke syk igjen før neste desember. … Her forleden kjøpte jeg meg en ansiktsmaske i butikken til Tomine, og navnet på den maska betyr visst noe som morkake eller grisemorkake. Blir spennende å smøre det rundt i ansiktet. Kanskje jeg skal prøve den før jeg legger meg.

Ha en fin kveld!

%d bloggere liker dette: