Haaaaalla, og takk som gidder å lese selv om jeg har vært helt bajs og vært lenge borte. Livet har liksom hatt så mange nedturer i det siste, og min eneste regel her i livet er at da blogger man bare ikke. Ei venninne rådet meg til å blogge om nedturene også, men vi får se, kanskje en gang i framtiden. Det POSITIVE som har skjedd er at jeg har fått meg ny jobb siden sist jeg var her inne, og det er så bra! Det er faktisk sant at ting ordner seg for snille jenter. For jeg er faktisk veldig snill, hvis noen lurte. Veldig ofte i hvert fall.

Det er en fantastisk følelse å jobbe sju til tre fast hver dag og ha fri i helgene, bortsett fra de faste helgene jeg jobber i omsorgen. Det er også utrolig koselig! Herlighet jeg har det fint når jeg tenker meg om. Høsten kan ta seg en bolle, da. Eller vinter. Nå er det vel vinter. Herreguuuud det er 1. november. Det betyr at det er under en og en halv måned til jeg fyller 27, og da er det 3 år til jeg er 30! Det kan bare ikke skje. Jeg må på voksenkurs først 🙁

Det som holder meg oppreist i denne drittsesongen er jobb (seff) og proteinshakes med full pakke. Jeg har kjøpt Herbalife-produkter fast i flere uker nå, først og fremst for å få i meg mer proteiner siden jeg ikke er så flink til å spise bønner og linser osv. hver dag (spiser jo ikke kjøtt, som regel). I tillegg inneholder flere av produktene B12 som også er viktig å få i seg. Jeg er jo kronisk morgenkvalm (haha, har funnet på det selv altså), så jeg takler ikke frokost rett etter at jeg har stått opp, så nå er morgenrutinen min slik at jeg drikker et glass vann med konsentrert aloevera, etterfulgt av en shake laget på erteproteiner, og så tar jeg en varm kopp urte-te, enten hjemme eller på jobb. Da holder jeg meg faktisk god og stabilt mett fram til lunchen 😀

For noen dager siden tok jeg i bruk medlemskapet mitt hos Gym Stryn igjen. Guuud hvor lenge har ikke jeg vært støttemedlem der!? Men jeg er glad jeg ikke avsluttet det, for nå er Eazy-i back in the game. Målet er som det alltid har vært: Stramme armer og big æææs. Og stram mage. Alt må strammes og vedlikeholdes heretter, ellers blir jeg høstdeprimert hele året.

Nå stikker jeg i dusjen, og så blir det inn i drømmeland hvor det alltid skjer noe spennende. Jeg er glad drømmene ikke er det ekte livet mitt for å si det slik. Da hadde jeg vært ei jente som slakta mafiaen på fritiden, ditcha bryllupet til sin egen mor og lå med feil type gutter. Forleden drømte jeg til og med at jeg endelig fikk fremkalt bildene fra Kiel-turen i september, alle 100 bildene blurry, bortsett fra 10 bilder av 10 forskjellige tyske pølser i brød. Jeg fatter bare ikke hva hjernen min driver med om nettene. God natt!